Teaterforestillingen som en borganisme
Idet vi velger en tekst, står vi ikke fritt. Uansett hvor mye frihet vi ønsker oss ligger føringene til dramatikeren der. Det er en dobbelstsidighet i å bruke et ferdig manus, man går inn på dramatikerens domene og det er i seg selv en konflikt. Men i vårt valg av stykke stilte vi heller ikke spørsmålet om frihet. Vi hadde et ønske om noen føringer. Og på de premissene passet Utflukt perfekt. Utflukt er en åpen tekst. Det er få sceneanvisninger og lite føringer fra dramatikerens side. Stykket blir en gåte, og tekstens åpenhet appellerte til oss i den forstand at den la til rette for lek og diskusjoner. Og den har fått oss til å overskride noen grenser vi ikke har nærmet oss tidligere. Men hvor mye kan man interpolere? Hvor går grensen i fortolkningen? Jeg mener man kan strekke seg så langt man vil. Teksten er et utgangspunkt, men når man har bearbeidet den en stund blir den bare en av flere dimensjoner; talt tekst, undertekst og flere sidetekster. I tillegg blir stykker ofte kuttet i ...