Skrivebordsskuffen

Da er det en uke siden vi satte opp Utflukt . Hvis jeg hadde fulgt litt bedre med, skulle vi tilbudt stykket som et alternativ, eller motstykke til Vegard Vinge og Ida Müller sin Vildanden-oppsetning . Stykket vårt varer i et drøyt kvarter, og publikum kunne godt tenke seg at vi spilte det en runde til. Men vi spanderte heller litt vin på dem. Dessuten brukte vi bambuser til å streame forestillingen. Vi hadde et knippe tilskuere live og en passe flokk har til nå sett opptaket i etterkant. Så de som ville ha mer kan ta en titt på forestillingen i etterkant. Jeg ser også for meg at vi fortsetter med streamingen av stykket. Teater er sjelden bra på film, men å vise det direkte pirrer noen strenger hos meg. Da er det uklipt og viser alle ulyder og feil som kan skje. Det blir nærmere det levende møtet som teater er. Derfor har vi heller ikke tullet noe med opptaket. Dramatikeren var strålende fornøyd: "dette er kanskje den ultimate premieresituasjonen for ein nevrotisk dramatikar?

Nå har jeg laget en liten reklamesnutt for Utflukt, som du blant annet kan se på denne siden. Jeg har nettopp fått meg et staselig fotoapparat som tar opp HD-film i Quicktime-format, og hadde planer om å bruke opptakene fra det til traileren. Men det ble dessverre for tidkrevende. Først prøvde jeg å bruke Kino , som i utgangspunktet virker veldig intuitivt. I tillegg konverterte Kino filene på null komma niks. Problemet var at tiden lagget i de konverterte filene og jeg fikk litt for mange krasj til at jeg gadd å gå videre. Kino må prøves på nytt, men en gang jeg har bedre tid. Jeg gikk videre og lastet ned Cinelerra . Cinelerra har helt klart potensiale, men den taklet heller ikke de store filene. Og krasjet. Så da skiftet jeg fra linux til windows, som blir veldig gretten når den ser filer i apple sine formater. Men jeg fant etter litt om og men et program som konverterer filer fra .mov til .dv . Men det som kom ut etter konverteringen kan vel best kalles 'art by accident'. N

Stigespillerne har premiere på Utflukt den 23. mai. Her er en liten trailer. Du kan lese mer på nettsiden til Stigespillerne

Idet vi velger en tekst, står vi ikke fritt. Uansett hvor mye frihet vi ønsker oss ligger føringene til dramatikeren der. Det er en dobbelstsidighet i å bruke et ferdig manus, man går inn på dramatikerens domene og det er i seg selv en konflikt. Men i vårt valg av stykke stilte vi heller ikke spørsmålet om frihet. Vi hadde et ønske om noen føringer. Og på de premissene passet Utflukt perfekt. Utflukt er en åpen tekst. Det er få sceneanvisninger og lite føringer fra dramatikerens side. Stykket blir en gåte, og tekstens åpenhet appellerte til oss i den forstand at den la til rette for lek og diskusjoner. Og den har fått oss til å overskride noen grenser vi ikke har nærmet oss tidligere. Men hvor mye kan man interpolere? Hvor går grensen i fortolkningen? Jeg mener man kan strekke seg så langt man vil. Teksten er et utgangspunkt, men når man har bearbeidet den en stund blir den bare en av flere dimensjoner; talt tekst, undertekst og flere sidetekster. I tillegg blir stykker ofte kuttet i