Idet vi velger en tekst, står vi ikke fritt. Uansett hvor mye frihet vi ønsker oss ligger føringene til dramatikeren der. Det er en dobbelstsidighet i å bruke et ferdig manus, man går inn på dramatikerens domene og det er i seg selv en konflikt. Men i vårt valg av stykke stilte vi heller ikke spørsmålet om frihet. Vi hadde et ønske om noen føringer. Og på de premissene passet Utflukt perfekt. Utflukt er en åpen tekst. Det er få sceneanvisninger og lite føringer fra dramatikerens side. Stykket blir en gåte, og tekstens åpenhet appellerte til oss i den forstand at den la til rette for lek og diskusjoner. Og den har fått oss til å overskride noen grenser vi ikke har nærmet oss tidligere. Men hvor mye kan man interpolere? Hvor går grensen i fortolkningen? Jeg mener man kan strekke seg så langt man vil. Teksten er et utgangspunkt, men når man har bearbeidet den en stund blir den bare en av flere dimensjoner; talt tekst, undertekst og flere sidetekster. I tillegg blir stykker ofte kuttet i ...
Da er det en uke siden vi satte opp Utflukt . Hvis jeg hadde fulgt litt bedre med, skulle vi tilbudt stykket som et alternativ, eller motstykke til Vegard Vinge og Ida Müller sin Vildanden-oppsetning . Stykket vårt varer i et drøyt kvarter, og publikum kunne godt tenke seg at vi spilte det en runde til. Men vi spanderte heller litt vin på dem. Dessuten brukte vi bambuser til å streame forestillingen. Vi hadde et knippe tilskuere live og en passe flokk har til nå sett opptaket i etterkant. Så de som ville ha mer kan ta en titt på forestillingen i etterkant. Jeg ser også for meg at vi fortsetter med streamingen av stykket. Teater er sjelden bra på film, men å vise det direkte pirrer noen strenger hos meg. Da er det uklipt og viser alle ulyder og feil som kan skje. Det blir nærmere det levende møtet som teater er. Derfor har vi heller ikke tullet noe med opptaket. Dramatikeren var strålende fornøyd: "dette er kanskje den ultimate premieresituasjonen for ein nevrotisk dramatikar?...
Ok. Nå holder det. Kanskje. Jeg har tatt det jeg trodde var første steget bort fra Facebook. Jeg har overført postene mine hit. Nå viste det seg at jeg har ryddet en del tidligere. Såpass mye at det bare var noen få kuriosa igjen. Noen videoer jeg delte i ca. 2012 og så denne videoen fra Valkyrien allstars som jeg mente var årets sommervideo i 2020. Og den passer ganske godt her for nå skal jeg begynne å slutte å være på Facebook og gå tilbake til Oldschool blogging. Samtidig vil det ta litt tid. For det første fordi jeg er treg. For det andre fordi den forbannede kontoen er knyttet til andre tjenester som Instagram og Messenger og jeg må få til en mykere landing sånn at jeg ikke mister alle kontaktene mine. For det fjerde: For det femte fordi gamle venner skjelden kjenner meg igjen. Til deres forsvar sliter jeg med å kjenne meg selv igjen også. Men uansett, hva er vitsen med rene virtuelle vennskap? Hva har det ført til annet enn at julekortene er borte og at te...
Kommentarer