Første gang jeg leste Utflukt fikk jeg assosiasjonen til The Cures "Let's go to bed". Sangen og musikkvideoen, regissert av Tim Pope , har blitt en slags grunnmur i iscenesettelsen. Videoene til Tim Pope ga meg et helt annet syn på The Cure . Jeg var ambivalent i forhold til bandet og mente musikken var for mørk og introvert. Men så fikk jeg se de fargerike og humoristiske videoene... Så jeg får vel innrømme det først som sist. The Cure er nok blant de ti, femten første bandene jeg tenker på når jeg skal sette på musikk. "Let's go to bed" er en i mine øyne klassisk dyster Curelåt som blir kontrastert av en vittig musikkvideo om to menn som bor sammen, og som kjeder seg. The Cure - Let's Go To Bed Jeg vurderte først å gjøre sangen til stykkets soundtrack. Med det mener jeg at vi skulle lage en coverversjon av sangen som ble sunget live i forkant av forestillingen. Jeg har gått bort fra dette i første omgang. Men det er mulig vi gjør det i en senere
Da er det en uke siden vi satte opp Utflukt . Hvis jeg hadde fulgt litt bedre med, skulle vi tilbudt stykket som et alternativ, eller motstykke til Vegard Vinge og Ida Müller sin Vildanden-oppsetning . Stykket vårt varer i et drøyt kvarter, og publikum kunne godt tenke seg at vi spilte det en runde til. Men vi spanderte heller litt vin på dem. Dessuten brukte vi bambuser til å streame forestillingen. Vi hadde et knippe tilskuere live og en passe flokk har til nå sett opptaket i etterkant. Så de som ville ha mer kan ta en titt på forestillingen i etterkant. Jeg ser også for meg at vi fortsetter med streamingen av stykket. Teater er sjelden bra på film, men å vise det direkte pirrer noen strenger hos meg. Da er det uklipt og viser alle ulyder og feil som kan skje. Det blir nærmere det levende møtet som teater er. Derfor har vi heller ikke tullet noe med opptaket. Dramatikeren var strålende fornøyd: "dette er kanskje den ultimate premieresituasjonen for ein nevrotisk dramatikar?
Nå er det snart ti år siden bloggen ble oppdatert og da er det på tide å legge ut nye ting. Det er flere grunner til dette. Som sagt er det tiårsjubileum for at ingenting er lagt ut her, og det er jo for galt. Så har jeg også et behov for å skrive mer ettersom jeg tar mastergrad i Digital kultur. Når jeg til neste år skal skrive en mastergradsoppgave vet jeg at jeg også kommer til å skrive tekstbrokker som ikke nødvendigvis kommer til å passe inn, men som likevel kan inneholde gode ideer. Så dette kan være en offentlig skrivebordsskuff, som jeg og andre kan ha nytte av. Derfor endrer jeg navnet nå også. Og så kommer korona-krisen på toppen; kjedsommelig mangel på kommunikasjon med andre presser frem skrivingen her. Det er jo umulig å si mer enn fem setninger i videochat'en! Og det siste er at nå er hypen med blogger over. Influencerne har flyttet over til Snapchat og Instagram slik at jeg kan ha litt lavere skuldre med hensyn til dette mediet. Mindre ironi enn før. Så pla
Kommentarer