Idet vi velger en tekst, står vi ikke fritt. Uansett hvor mye frihet vi ønsker oss ligger føringene til dramatikeren der. Det er en dobbelstsidighet i å bruke et ferdig manus, man går inn på dramatikerens domene og det er i seg selv en konflikt. Men i vårt valg av stykke stilte vi heller ikke spørsmålet om frihet. Vi hadde et ønske om noen føringer. Og på de premissene passet Utflukt perfekt. Utflukt er en åpen tekst. Det er få sceneanvisninger og lite føringer fra dramatikerens side. Stykket blir en gåte, og tekstens åpenhet appellerte til oss i den forstand at den la til rette for lek og diskusjoner. Og den har fått oss til å overskride noen grenser vi ikke har nærmet oss tidligere. Men hvor mye kan man interpolere? Hvor går grensen i fortolkningen? Jeg mener man kan strekke seg så langt man vil. Teksten er et utgangspunkt, men når man har bearbeidet den en stund blir den bare en av flere dimensjoner; talt tekst, undertekst og flere sidetekster. I tillegg blir stykker ofte kuttet i ...
Ok. Nå holder det. Kanskje. Jeg har tatt det jeg trodde var første steget bort fra Facebook. Jeg har overført postene mine hit. Nå viste det seg at jeg har ryddet en del tidligere. Såpass mye at det bare var noen få kuriosa igjen. Noen videoer jeg delte i ca. 2012 og så denne videoen fra Valkyrien allstars som jeg mente var årets sommervideo i 2020. Og den passer ganske godt her for nå skal jeg begynne å slutte å være på Facebook og gå tilbake til Oldschool blogging. Samtidig vil det ta litt tid. For det første fordi jeg er treg. For det andre fordi den forbannede kontoen er knyttet til andre tjenester som Instagram og Messenger og jeg må få til en mykere landing sånn at jeg ikke mister alle kontaktene mine. For det fjerde: For det femte fordi gamle venner skjelden kjenner meg igjen. Til deres forsvar sliter jeg med å kjenne meg selv igjen også. Men uansett, hva er vitsen med rene virtuelle vennskap? Hva har det ført til annet enn at julekortene er borte og at te...
Mens jeg er midt i det huslige med gråtende babyer, smuler over alt, og bæsjebleier kan jeg ikke fri meg fra å tenke på universet. Hvis menneskeheten skal klare å kolonialisere solsystemet vårt må vi skynde oss. Den første satelitt-kollisjonen skjedde i forrige uke, og i verste fall kan det snart være så mye rom-søppel (og her ) rundt kloden at det er umulig å komme seg ut med romskip. Men heldigvis er det noen som tenker i andre baner, og nå kan vi snart bygge oss en romheis , slik at det blir enkelt å dra med seg kost og støvbrett til atmosfærens yttergrenser for å få ryddet unna. Svarte, der var jeg tilbake til det huslige. Oppdatering Nå har jeg sett Wall-E, og skjønt at det ikke bare er jeg som er bekymret over romsøppelet. Og det er en del artikler 0m det rundt omkring . Her er en av dem. Oppdatering #2 Denne kollisjonen er faktisk ganske alvorlig i følge denne artikkelen : “Future launches will have to be adjusted with regard to the fact that the debris [fro...
Kommentarer