Det store arkivet

Internett blir ofte sammenlignet med biblioteket i Alexandria. Dette er på mange måter en god analogi, men Internett i seg selv har ikke så god hukommelse som et bibliotek har. I de 31 årene det har eksistert som the World Wide Web har utallige millioner nettsider med uvurderlig kunnskap forsvunnet. Men det er et prosjekt som prøver å hjelpe på hukommelsen til Internett og det er Internet Archive.

Archive.org, eller Internet Archive som de kaller seg, er et gigantisk prosjekt som jobber for å ta vare på digitale og digitaliserte data. Det er et pågående prosjekt, som vokser daglig. 

Her er en oversikt over inngangsdatoer på Reddit.com.
Dette gjør at du kan følge utviklingen til en post eller subreddit på
nøyaktige tidspunkt.

I 1996 startet de jobben med å arkivere Internett og i dag inneholder arkivet 424 milliarder nettsider. De bruker Alexa, som analyserer og rangerer nettsider til innhøstingen av nettsider. For å søke opp de arkiverte nettsidene på Internet Archive bruker man søkemotoren Wayback Machine.

Internet Archive er en frivillig organisasjon som er avhengige av donasjoner. Like fullt kan man se at det har utviklet seg på mange måter og ekspandert de siste årene. For det første viser de nå grafikk, noe de ikke kunne gjøre de første årene. Men det er også interessant at de tok vare på bilder selv om de ikke hadde datakraft nok til å kunne vise dem. Det andre aspektet er at de nå også arkiverer store samlinger av bøker, filmer, bilder og dataspill som har blitt donert til fellesskapet.  

Det er store mengder data å navigere i. Hvis du først skal bruke siden vil jeg anbefale å bli medlem av arkivet. Det koster deg ingenting, og det gir deg et "lånekort", som gjør at du kan låne digitaliserte bøker. Du vil også kunne laste opp data til arkivet. Det er også mulig å benytte seg av arkivet til å se filmer og spille spill uten medlemskap og Wayback Machine er åpent tilgjengelig. Så det er slett ikke nødvendig å melde seg på.

Hukommelse på Internett er tosidig, og fokuset har de siste årene vært på personvern og retten til å bli glemt. Denne rettigheten skal man ikke kimse av. Hukommelsen til Internett gjør at man fryser meningene til enkeltpersoner og viser ikke at dette er noe som kan endre og utvikle seg. Det samme gjelder tabber og pinligheter. På den andre siden er det et utall artikler, meninger, manifester, memer og kunstuttrykk som står i fare for å bli borte for alltid dersom man ikke har archive.org. Og hver gang en nettside blir lagt ned kan det oppstå enda et lite hull i vår kollektive hukommelse.

Orson Welles i F for Fake, som er tilgjengelig på Internet Archive

Internet Archive har ikke brydd seg om nasjonalitet når det har samlet inn nettsider, men det er naturlig at med amerikansk teknologi og fokus har en hovedvekt av nettsidene, som ble arkivert før 2000, vært amerikanske. Nasjonalbiblioteket  startet arkivering av alle norske nettsider høsten 2019, og har hatt det som prosjekt siden ca. 2006. Men dersom man skal grave frem gamle nettsider det nok foreløpig Archive.org man må stole på. 

Jeg skal skrive noen anbefalinger om siden ved annen anledning, men jeg klarer ikke å la være å komme med én og det er Orson Welles film F for Fake fra 1973. I tillegg til å være en spennende dokumentar om svindel er den også et forbilde for dokumentarfilmer og et annet tema jeg har tenkt å ta for meg, nemlig videoessayet.

Man kan jo ønske at de glemte gamle synder, men det er også moro
å se hvordan jeg lagde nettsider i 2005