Religion er vårt mentale haleben.
.. Eller blindtarmen; noe som henger igjen etter at vi har utviklet oss til et nytt plan.
Alle dyr har en hang til å se sammenhenger og mønstre i omgivelsene sine. Mønstrene kan være å finne raskeste vei gjennom en skog, eller å sette sammen nok informasjon til å skjønne relativitetsteorien. Men når mønstrene ikke stemmer, eller vi ser feil sammenheng bestemmer hodet vårt ofte at dette er noe uforklarlig. Et spøkelse, en alien eller Gud.
Homo sapiens sapiens er en ca 30000 år gammel art og arten har ikke utviklet seg i noen særlig grad på denne tiden. Altså, vi har kroppen og hjernen til et hulemenneske, mens vi vasser rundt i høyteknologi og et landskap som ville fått huledamen til å tro at vi var guder. Hun villle ikke kjent igjen mønstrene som hun så. Lite skog, stenhus som raget opp i himmelen og mennesker som trillet rundt i bokser og snakker med seg selv osv.. Når informasjonen vi får ikke kan settes sammen i gjenkjennelige mønstre er det enkleste å sette det i sammenheng med noe overnaturlig.
Dette fantastiske nervesystemet vårt lurer oss stadig vekk. Det får oss til å gjøre like tolkninger av de misforståtte mønstrene og samler oss rundt overbevisende talere (som oftest menn) som gir oss en følelse av å se det samme. Og noen ganger blir disse talerne profeter og de delte misforståelsene blir til en religion.
Uansett hvor mye man sier at det er hjernen og livet som er det fantastiske, så tror folk på guder, aliens og spøkelser. Skjelden samtidig. Jeg mener at de som tror på noe kommer til sin himmel eller sitt helvete når livet er slutt. Når de siste ordene til en som dør er at han ser perleporten så er det vanskelig å overbevise etterfølgerne hans at det bare var det siste han så før det ble svart. Og hvis vi kunne vekket den døde til live igjen, tror jeg vi ville fått det samme svaret. Han var i himmelen, for den siste bevisste tanken hans var der.
Og det er forsåvidt greit å tro. Problemet er når folk tror på det som ikke kan bevises, samtidig som de tviler på det som er bevist. Og problemet øker. Med veksten i bruk av internett øker informasjonstilgangen enormt. Dette er i utgangspunktet demokratiserende og et enormt fremskritt. Men på grunn av nettets komplekse natur er det lett å feiltolke informasjoner og dermed skape seg sannheter, og tro. Det er ikke for ingenting at konspirasjonsteoriene gror godt på internett. Personlig har jeg snart begynt å tro at mennesket ennå ikke har vært på månen. Jeg mener at filosofi, logikk og kildekritikk må bli fag i skolen fra første klasse av. Eller så blir internett bare en kilde til farlige misforståelser og forvrengende tro.
Det andre problemet som dukker opp er når religioner blir dannet. De styres da av en liten gruppe mennesker som forteller resten av gruppen hvordan den rette troen er, alt for mange ganger med skrekkelige følger.
Jeg må selvsagt dytte noen foran meg, og ved siden av en rekke diskusjoner med folk rundt meg er det Richard Dawkins som for øyeblikket er de viktigste inspirasjonene mine.
Alle dyr har en hang til å se sammenhenger og mønstre i omgivelsene sine. Mønstrene kan være å finne raskeste vei gjennom en skog, eller å sette sammen nok informasjon til å skjønne relativitetsteorien. Men når mønstrene ikke stemmer, eller vi ser feil sammenheng bestemmer hodet vårt ofte at dette er noe uforklarlig. Et spøkelse, en alien eller Gud.
Homo sapiens sapiens er en ca 30000 år gammel art og arten har ikke utviklet seg i noen særlig grad på denne tiden. Altså, vi har kroppen og hjernen til et hulemenneske, mens vi vasser rundt i høyteknologi og et landskap som ville fått huledamen til å tro at vi var guder. Hun villle ikke kjent igjen mønstrene som hun så. Lite skog, stenhus som raget opp i himmelen og mennesker som trillet rundt i bokser og snakker med seg selv osv.. Når informasjonen vi får ikke kan settes sammen i gjenkjennelige mønstre er det enkleste å sette det i sammenheng med noe overnaturlig.
Dette fantastiske nervesystemet vårt lurer oss stadig vekk. Det får oss til å gjøre like tolkninger av de misforståtte mønstrene og samler oss rundt overbevisende talere (som oftest menn) som gir oss en følelse av å se det samme. Og noen ganger blir disse talerne profeter og de delte misforståelsene blir til en religion.
Uansett hvor mye man sier at det er hjernen og livet som er det fantastiske, så tror folk på guder, aliens og spøkelser. Skjelden samtidig. Jeg mener at de som tror på noe kommer til sin himmel eller sitt helvete når livet er slutt. Når de siste ordene til en som dør er at han ser perleporten så er det vanskelig å overbevise etterfølgerne hans at det bare var det siste han så før det ble svart. Og hvis vi kunne vekket den døde til live igjen, tror jeg vi ville fått det samme svaret. Han var i himmelen, for den siste bevisste tanken hans var der.
Og det er forsåvidt greit å tro. Problemet er når folk tror på det som ikke kan bevises, samtidig som de tviler på det som er bevist. Og problemet øker. Med veksten i bruk av internett øker informasjonstilgangen enormt. Dette er i utgangspunktet demokratiserende og et enormt fremskritt. Men på grunn av nettets komplekse natur er det lett å feiltolke informasjoner og dermed skape seg sannheter, og tro. Det er ikke for ingenting at konspirasjonsteoriene gror godt på internett. Personlig har jeg snart begynt å tro at mennesket ennå ikke har vært på månen. Jeg mener at filosofi, logikk og kildekritikk må bli fag i skolen fra første klasse av. Eller så blir internett bare en kilde til farlige misforståelser og forvrengende tro.
Det andre problemet som dukker opp er når religioner blir dannet. De styres da av en liten gruppe mennesker som forteller resten av gruppen hvordan den rette troen er, alt for mange ganger med skrekkelige følger.
Jeg må selvsagt dytte noen foran meg, og ved siden av en rekke diskusjoner med folk rundt meg er det Richard Dawkins som for øyeblikket er de viktigste inspirasjonene mine.
Kommentarer